Automatic extraction of potential impact structures from geospatial data : examples from Finnmark, Northern Norway

Impact cratering is a fundamental process in the Solar System, and on solid planetary bodies like Mars and the Moon, impact cratering may be the most prominent landforming process. On the Earth several processes compete in shaping the surface. Consequently, the impact structures on Earth are often poorly preserved, difficult to spot and found in limited numbers (per 2010, 176). The impact crater formation process results in a circular shape of fresh craters, except for impacts at low angles. This circularity is found in e.g. morphology, the distribution of impact rocks and in geophysical anomalies. The analytical choice is then to use the circular shape as a feature descriptor in search approaches. This thesis describes techniques applied to automatic extract circular features from appropriate geospatial datasets, i.e. to locate potential impact structures. The data cover parts of Finnmark county, Northern Norway, and include digital elevation models, geophysical potential field data and multispectral images. Remote sensing or image analysis methodologies can only detect potential impact structures, the most promising structures for further field studies. Evidence must later come from sampled rocks. An impact structure search should not be based on a single technique or a single dataset because of the diverse impact crater catalog, but rather a combination of several techniques applied on various data. Unlike previous terrestrial search approaches of purely visual analysis of data or the use of automatic techniques relevant to only a limited set of data, the presented methodology offers a framework to search large regions and several types of data to extract promising structures prior to the visual inspection

Overvåking av fredete kulturmiljøer - utvikling av metode for langsiktig overvåking

Rapporten presenterer en metode egnet til å overvåke fredete kulturmiljøer, og er et resultat av et oppdrag gitt av Riksantikvaren. I samråd med oppdragsgiver ble det valgt ut to fredete kulturmiljøer for å eksemplifisere forslag til metode; Havråtunet i Osterøy kommune, Hordaland og området rundt Birkelunden i Oslo. Ved fredning av kulturmiljø legges det stor vekt på helheten og en meningsfylt sammenheng i området, og hvordan dette kan bevares for ettertiden. Forslaget til metode for overvåking av fredete kulturmiljøer består av fire ulike tilnærmingsmåter/metoder. De fire er; indikatorer utledet fra flyfoto, bakkefoto, feltstudier og registerdata. Indikatorer for tilstand og endring som skal inngå i en rapportering bør være klare og enkle. Det er forskriftene som definerer hva som bør overvåkes og hvor detaljert, og dermed også avgjør hva som vil rapporteres som tap eller god skjøtsel. Basert på forskriftene og forslag til metoder, er det utarbeidet et sett med indikatorer som kan registreres og rapporteres for de valgte områdene. Hva som er grensen for akseptable endringer må vurderes sammen med fagmyndighet. Ingen av de fire metodene er alene tilstrekkelige, men samlet tror vi en kombinasjon vil gi en god dekning av formålet med overvåkingen.publishedVersio

Preparing Future Flashbacks – Repeat Photography as a Method in Landscape Monitoring

When ground level photography is to be used in landscape monitoring, it is important to record when, where, how and possibly even why the photographs are taken. Standardisation enables better repeat photography in the future and maximises comparability of photos over time. We used a Cultural Environment protected by law on the peninsula of Bygdøy,Oslo municipality, as a study area to document advantages and disadvantages of different approaches to the first round of landscape photography for long-term monitoring.publishedVersio

Landbruket – mer enn matproduksjon

Gjennom en periode har både antallet foretak som driver jordbruk i Norge, og jordbruksareal som holdes i drift, gått ned. Landskap der forholdene har ligget til rette for å drive jordbruk har mange steder en lang brukshistorie. Her har menneskers aktivitet satt spor, både i form av kulturhistoriske spor og i form av arter som trives nær jordbruk og bosetning. I en vurdering av hvilke areal som bør prioriteres for å bringes tilbake i jordbruksproduksjon kan også dette være viktige forhold å ta med i vurderingene.Landbruket – mer enn matproduksjonpublishedVersio

Planning the first view: Establishing a landscape monitoring scheme based on photography

The visual impacts of landscape change are important for how people perceive landscapes and whether they consider changes to be positive or negative. Landscape photographs and photographs of landscape elements may capture information about the visual qualities of landscapes and can also be used to illustrate, and even to quantify, how these visual qualities change over time. We developed a methodology for a monitoring scheme, based on taking photographs from exactly the same locations at different points in time. We tested two methods: one where fieldworkers chose freely the location and direction of photographs, and one where photo locations and four out of five directions were predefined. We found that the method using predefined locations provided a representative sample of the visual qualities present in the landscape and was relatively person-independent but missed rare landscape components. The method using free selection of photo locations and directions captured rarities, but the content of the photos varied from photographer to photographer. Considering the strengths and weaknesses of the two approaches, we recommend a method that combines aspects of both when establishing a monitoring scheme based on repeat photography, with predefined locations to ensure that the entire area is covered, and additional freely chosen photo locations to capture special subject matter that would otherwise be missed.publishedVersio

Langt ute på landet?

En stor andel av jordbruksarealet i Norge ligger nær byer og tettsteder. Nær 83 % av befolkningen bor i tettsteder, og denne andelen øker årlig. Fra dette perspektivet kan nærheten være positiv, om man tenker på avstand fra jord til bord. Men har jordbruksarealenes nærhet til tettsteder også betydning i forhold til om disse arealene er i drift eller ikke?Langt ute på landet?publishedVersio

Variasjon skaper variasjon – landskapets betydning for landskapets innhold

Det er velkjent innen økologi at det er en sammenheng mellom variasjon i landskapet og det biologiske mangfoldet. Det er heller ingen hemmelighet at terreng er avgjørende for den geografiske fordelingen av ulike jordbruksproduksjoner i landskapet. Vi vet imidlertid lite om hvordan terreng påvirker variasjonen av landbrukets genressurser i form av arter, sorter og raser. Er det for eksempel slik at landskap med større variasjon i terreng er rikere på genressurser enn landskap med mindre variasjon i terreng?Variasjon skaper variasjon – landskapets betydning for landskapets innholdpublishedVersio

Mer og samlet areal gir mer areal i drift

I 2021 var det cirka 122 000 landbrukseiendommer i Norge som hadde mer enn 10 dekar maskinelt høstbart jordbruksareal. De fleste av disse, nesten hundre tusen, hadde så og si alt jordbruksareal i drift. Det betyr imidlertid også at mer enn 20 000 landbrukseiendommer har noe eller mesteparten av eiendommens jordbruksareal tilsynelatende ute av drift. Vi har delt landbrukseiendommer inn i fire grupper basert på mengde areal som kan være ute av drift, og vurdert om det er forskjell mellom gruppene med tanke på størrelse og fordeling av jordstykker.Mer og samlet areal gir mer areal i driftpublishedVersio

Størrelsen på jordstykker

Vidstrakte jordbruksareal eller mange små jordstykker? Det er store forskjeller i landet vårt. Det kommer av både muligheter for effektivisering av jordbruket, men også naturens fysiske avgrensninger.publishedVersio